Hvordan skaper vi en god skolehverdag for døve og hørselshemmede?

Den siste tiden har det kommet frem at døve og hørselshemmede barn og unge er utsatt for mobbing og utestengelse i norske skoler. Det hele aktualiserer en nødvendig og grundig gjennomgang av organiseringen av undervisningen og skolehverdagen for disse barna.

Mobbing
I mange tilfeller betyr integrering i nærskolen at det er én enkelt døv eller hørselshemmet elev som integreres. Dette gir et svært tynt grunnlag for inkludering på alle arenaer. Eleven vil trolig klare seg i undervisningssituasjonene, utfordringen melder seg på de sosiale arenaene utenfor klasserommet. Her oppstår det dessverre gode muligheter for utestenging og mobbing. Et betimelig spørsmål er om man skal være «Én av mange, eller ensom blant mange»? De statlige døveskolene hadde en svært viktig funksjon i sin tid. Her fant eleven ro og samhørighet med andre, selv om det faglige nok kunne vært bedre. Den nåværende regjering tok til ordet for å gjeninnføre statlige skoler for hørselshemmede. Norges Døveforbund støtter dette, men vil understreke at det må være skoler med en annen organisering og pedagogikk enn de opprinnelige.

Organisering av skole og pedagogisk opplegg
Det er et paradoks at samtidig som vi vet at det hvert å fødes ca. 60 døve barn fordelt på hele landet, og at de lokale skolene ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gi disse barna det de trenger, ble tre av de fire statlige døveskolene nedlagt i 2014. Hovedtanken var at opprettelsen av Statped skulle ivareta dette behovet. Det skulle heller gis spesialundervisning til den enkelte elev, eller pedagogisk veiledning til lærerne på den lokale skolen. Det synes å være tilfeldig om Statped, nav eller andre kompetansemiljøer involveres. Dette bør bli en lovpålagt plikt for skoleeier.

Den siste statlige døveskolen, A. C. Møller skole, overføres i disse dager til Trondheim kommune, og det påhviler kommunen et stort ansvar med å bevare og videreutvikle det sterke tegnspråkmiljøet som eksisterer i Trondheim, som et landsdekkende tilbud.

Cochlea Implantat, høreapparater og tekniske hjelpemidler fungerer for mange godt i undervisningssammenheng, men løser ikke utfordringene på de sosiale arenaene utenfor klasserommet. Tendensen var tidligere at elever søkte seg over til døveskolene når de kommer opp i ungdomsskolen, da de sosiale vennerelasjonene ble markant viktigere og mer komplisert.
 
Og la oss benytte denne anledningen til å avlive en myte én gang for alle;
Norges Døveforbund er ikke motstander av Cochlea Implantat. Tvert imot, vi ønsker alle gode hjelpemidler velkommen! Vår hjertesak er ja takk til både Cochlea implantat og tospråklig oppvekst, altså både norsk og tegnspråk, fra fødselen av. Slik at barnet senere selv kan definere sitt språk. Sammen vil dette ha en forsterkende positiv virkning.
Vi må vekk fra tanken om at tegnspråk er et verktøy for å redusere konsekvensene av en nedsatt funksjonsevne. Vi må se på tegnspråk som et språk med egenverdi på lik linje med andre språk. Altså se det som et fullverdig undervisningsspråk. Tegnspråk er ikke spesialundervisning. Vi i Norges Døveforbund vil ha skoler for flerspråklighet. Skoler hvor barn og unge kan utvikle seg sammen med andre som til enhver tid forstår og «hører» dem.

Flerspråklighet
Tegnspråk er i vinden. Det er vi stolte av. Vi i Norges Døveforbund er en organisasjon av og for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og en språkorganisasjon. Hilde Haualand skriver i sitt FAFO-notat, om land hvor skolens grunnlag er tegnspråklig/flerspråklig, som et generelt tilbud til alle elevene. Altså en helt ny skolemodell. Disse skolene fokuserer altså ikke på at eleven har en «mangel». Vi må bygge bro mellom døve/hørselshemmede og hørende barn. Dette skjer ved at tegnspråket gjøres tilgjengelig for de som måtte ønske det. Vi i Norges Døveforbund ønsker oss en skolemodell, 1.-10. klasse, hvor elever uavhengig av hørselsstatus kan få tilgang til opplæring i det språket de ønsker, enten det er bokmål/nynorsk eller norsk tegnspråk. Det vil medføre inkludering i praksis, og ha stor samfunnsnytte!

 

Bjørn A. Kristiansen, generalsekretær                                             
Tove Fredrikke Bergh, Jurist og prosjektleder, oppvekstområdet