Inkluder hørselshemmede og døve i idretten!

 

Hørselshemmede og døve ønsker å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Dette gjelder også i idretten, både som utøvere og publikum. For å ha like muligheter til deltakelse må samfunnet være universelt utformet, og det må tilbys tilrettelegging når det er nødvendig.

Dette er viktig for å gi alle lik tilgang til idrettsopplevelser. Idrett og aktivitet er spesielt viktig for funksjonshemmede for å motvirke bl.a. ensomhet og isolasjon, og frembringe mestring. Gode idrettstilbud og miljøer gjør oss ikke like, men likeverdige. De skal sikre samvær, bedre deltakelse, aksept, likestilling, likeverd og bedre tilhørighet i nærmiljøet. Det er videre viktig at alle skal kunne være med, ut fra egne ønsker, forutsetninger og behov – uten at en blir diskriminert.

Tolk 
For å inkludere alle på idrettsarrangementer er skrivetolk (for hørselshemmede) og tegnspråktolk (for døve) nødvendige hjelpemiddel. Det innebærer at tolker simultanoversetter det som sies til skrift på en skjerm og ved hjelp av tegn. Sportsarenaer er ofte støyete og det kan være vanskelig å oppfatte det som sies fra en speaker eller kommentator. Skrivetolk er et tiltak som bidrar til universell utforming fordi det er noe alle kan dra nytte av. I tillegg er tegnspråktolking viktig for døve som har dette som førstespråk.
Tolk er en individuell rettighet hørselshemmede har gjennom Folketrygdloven, men denne rettigheten oppfylles ikke alltid. Mange hørselshemmede opplever å få avslag på tolk på kveldstid og i helger, da slike oppdrag i stor grad dekkes av frilansere, som kan velge å si nei til oppdraget. Dette er utfordrende både for utøvere som behøver tolk til kamper, samlinger eller lignende, og for en tolkebruker som ønsker å være publikummer. Vi mener dekningen av tolkeoppdrag er for dårlig og oppfordrer regjeringen til å finne bedre løsninger på dette snarest. 
Tolking i utlandet 
Utøvere som ønsker å satse på idrett kan etterhvert bli så gode at de ønsker å konkurrere med andre døve og eller hørselshemmede idrettsutøvere i utlandet. I dag dekker tolketjenesten lønn, men utøverne selv eller særforbundet må dekke reise og opphold for tolkene. Dersom særforbundene ikke har tilstrekkelig med midler, gjør dette det vanskelig å delta. Det medfører at det blir færre utøvere som får anledning å konkurrere i utlandet. Vi mener at regelverket må endres for å kunne dekke dette behovet i større grad.

Visuell informasjon
Idrettsarenaer kan være uoversiktlige og det er viktig at informasjon er tilgjengelig skriftlig og på tegnspråk. All informasjon som gis muntlig via høyttaler må formidles skriftlig, og med tegn, på skjerm. Det gjelder både fast informasjon som kart, program, praktisk informasjon og så lignende. Men det er enda viktigere i forbindelse med uforutsette hendelser, slik som evakueringssituasjoner.

Det finnes ulike måter dette kan gjøres på, blant annet SMS- eller app-teknologi. Det utvikles for tiden talegjenkjenningsteknologi som vil kunne avhjelpe disse utfordringene ved at meldinger som leses inn på høyttaler også kan komme direkte opp på skjerm. 
Lydoverføring 
I alle situasjoner der det brukes mikrofon og høyttalere må det være teleslynge eller annet lydoverføringsutstyr koblet til. Uten dette utstyret er det tilnærmet umulig for hørselshemmede å oppfatte det som sies. Lydoverføringsutstyr sender lyd rett inn i den hørselshemmedes høreapparat eller CI-apparat. Utstyret må også være tilgjengelig for hørselshemmede utøvere som har behov for det i treningssituasjoner, under kamper, turneringer eller sosiale tilstelninger. 
I tillegg må billett- og informasjonsskranker være utstyrt med skrankeslynger. Det er viktig at disse merkes med teleslyngesymbol, slik at hørselshemmede vet de kan stille inn apparatet til å ta inn signaler via slyngen. 
Teksting 
Store idrettsbegivenheter som sendes på tv tekstes ikke alltid. Flere av de riksdekkende kanalene forholder seg kun til kravet om direkteteksting mellom kl. 18 og 23, såkalt prime-time. OL, VM-, EM- og verdenscupsendinger faller ofte utenfor dette tidsrommet. Det er sårt for idrettsinteresserte at disse sendingene går utekstet, da de ikke får fullt utbytte av å se på. Det er også uheldig at slike begivenheter går utekstet, da idrett er noe det snakkes mye om på arbeidsplasser, rundt middagsbordet og i andre sosiale sammenhenger. Manglende tekst bidrar derfor til å ekskludere hørselshemmede og døve. Vi etterlyser en revidering av kringkastingslovens bestemmelse om teksting, som regjeringen tidligere har varslet, slik at kravet om direkteteksting kan utvides til å gjelde hele døgnet.


Tom Tvedt (Idrettspresident), Margareth Hartvedt (Leder Norges Døveidrettsutv), Anders Hegre (Gen.Sekr. HLF) og Bjørn A. Kristiansen (Gen.Sekr Norges Døveforb.)