Vi har i dag hatt møte med Arbeids- og Inkluderingsdepartementet. Vi leverte 3643 underskrifter om at vi krever 100 % tolkedekning, til statssekretær Tomas Norvoll. Underskriftkampanjen vår er nå avsluttet.
Vi har hatt en god dialog, men de kan ikke komme med noen snarlig løsning da statsbudsjettet ligger på Stortingets bord. De jobber nå med Statsbudsjett 2025. Vi jobber parallelt, både med Stortinget og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Norges Døveforbund ønsker å takke alle som skrev under i underskriftskampanjen.
Da vår generalsekretær var i debatt med Tomas Norvoll fra Arbeiderpartiet var tekstingen svært mangelfull. Vi har gjort et forsøk på å transkribere innslaget fra Dagsnytt 18 som ble sendt torsdag 2. november. I studio var Espen Aas fra NRK, Tomas Norvoll fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og vår egen Petter Noddeland med to tolker.
Espen Aas: Så til den pågående mangelen på tegnspråktolker der flere tolker gikk til aksjon i protest mot det de mener er dårlige arbeidsvilkår og for dårlig lønn. titusen tolkeoppdrag må dekkes opp på grunn av ressursmangel, noe som har ført til at mange mangler tolk til viktige ting som fødsel ,eksamen, møter eller til og med hvis man skal være gjest på Stortinget, slik du nylig opplevde Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund. Dere kaller det et brudd på deres menneskerettigheter. Hvordan da? Og til dere der hjemme: denne samtalen blir også tolket så det tar litt lenger tid enn vanlig.
Petter Noddeland: Ja, det er jo som du sier at vi har jo rett på å delta i samfunnet og menneskerettighetene gir oss rett til å delta. Men hvordan skal vi kunne delta i samfunnet? Det må vi gjøre gjennom å bruke tegnspråktolk. Vi må få uttrykke oss, bruke ytringsfriheten vår og det nå kan vi ikke få gjort når vi ikke får tolk. Da får vi ikke vært med på de forskjellige arenaene og deltatt i samfunnet. Det er noe vi trenger. Det betyr at dette er et brudd på menneskerettigheter om vi ikke får tolk. Det er også et brudd på FNs konvensjon for menneskeretter for mennesker med funksjonshemninger CRPD.
Espen Aas: Tomas Norvoll, statssekretær i arbeids og inkluderingsdepartementet fra Arbeiderpartiet. Det har jo blitt pekt på forslaget til neste års statsbudsjett og mangel på prioritering. Men hvis det står seg om menneskerettigheter? hva svarer du da?
Tomas Norvoll: Nei, men vi vet. Det har jo over mange år bygd seg opp en underdekning på tolker. I Norge så er det to typer tolker. det er noen som er ansatt i NAV og noen er frilansere. Og de som nå aksjonerer er de som er frilansere. det vi har gjort, både i statsbudsjettet som gjelder for det året vi er inne i nå og for neste år, er at vi har prioritert å ansette flere tolker i NAV for å sikre at grunnbemanningen er oppe.
Espen Aas: Men den er jo altfor lav og derfor trenger man jo disse frilanstolkene, som sier: ja, men vi får jo ikke godt nok betalt. vi har jo ikke gode nok arbeidsvilkår. så da når man jo ikke målet da.
Tomas Norvoll: Når vi måtte prioritere hva vi skulle løfte nå, så har vi valgt å løfte det å få flere fast ansatte tolker. Så er vi klar over at frilanstolkene har blitt hengende etter i inntektsutvikling og det er noen tekniske forklaringer på det. Det vi har gjort er, punkt nummer én, at vi har satt i gang en utredning for å se på hvordan vilkårene er for dem. Den har vi fått. Den har vært på høring. Det ser vi på. I tillegg så har NAV satt i gang et arbeid for å se på om kontrakten og avtalene som man har med frilanstolkene er hensiktsmessig.
Espen Aas: Ok, jeg bryter deg av, så får Noddeland ordet igjen. Hvor mange utgreiinger trenger regjeringen for å få et godt kunnskapsgrunnlag om nettopp denne saken?
Petter Noddeland: De siste 15 årene har det vært i hvert fall 5 utredninger, tror jeg. Unskyld, 25 forskjellige utredninger. Forskjellig lønnstrinn og mye utredninger har vært gjort på det hittil. Og vi vet godt hva som trengs og det er bedre lønn og bedre arbeidsvilkår for frilanstolkene. spesielt den gruppa med frilanstolker. Og vi har alt klart, det er bare at politikerne må velge å gjennomføre dette. Det er riktig at det er to forskjellige typer tolker. Det er frilanstolkene og så er de fast ansatte tolkene. Vi er veldig avhengig av begge gruppene. Vi kan ikke prioritere den ene eller den andre. Vi må ha begge gruppene med tolker. De dekker ulike typer behov. For eksempel kan frilanstolkene ta lengre økter. De kan ta oppdrag som krever mer. Nesten som en uregulert arbeidstid. Fast ansatte tolker kan ikke gjøre det.
Espen Aas: Norvoll, det betyr vel til syvende og sist at dere bare har gjort et valg fordi ting koster penger?
Tomas Norvoll: Når vi har måttet prioritere hva det var vi skulle øke på denne gangen, så har vi valgt å øke på å ha flere fast ansatte. men det vi må se på er jo hvilke avtaletyper frilanstolken har. Når vi ser på de tolkene som tolker fra et talespråk til et annet talespråk, så er de på en helt annen type avtaler. Da er de på rammeavtaler mellom NAV og de. Og vi ser at de har langt bedre vilkår enn i de avtalene som de som tolker på tegnspråk.
Espen Aas: Men hvis det allerede er gjort fem utredninger tidligere. Trenger vi flere utredninger?
Tomas Norvoll: Ja, vi er opptatt av å finne gode løsninger som står seg. Da må vi få inn den kunnskapen. Og så håper vi skal komme fram til – at vi skal ha dialog med de som er brukerorganisasjoner. Vi skal senest i morgen ha et møte for å diskutere veien videre her. Så jeg har god tro på at vi skal finne en løsning. Og så har jeg veldig stor forståelse for at det er utrolig krevende når man ikke får den tolketjenesten som man har krav på
Petter Noddeland: Dette med forskjellen på lønn for talespråkstolkene og tegnspråktolkene, det er faktisk diskriminering. Tegnspråk er anerkjent av Stortinget som er et fullverdig språk på lik linje med andre talespråk. At tolkene som tolker til og fra tegnspråk tjener kanskje 1/4 eller 1/3 av det de som tolker mellom 2 talespråk får. Derfor er lønns- og arbeidsvilkårene rett og slett for dårlig.
Espen Aas: Anerkjenner dere også, fra departementets side, at det vil være en del mennesker i dette landet som, så lenge det skal være utredninger, ikke får fullendt sine rettigheter?
Tomas Norvoll: Ja, vi ser jo at der er en underdekning. Det er legitime tolkeoppdrag som ikke blir tatt. Sånn har det vært i noen år og det er viktig for oss å finne løsninger på det som står seg over mange år. Sånn at vi kan komme dit at alle får de tjenestene som de faktisk har krav på her.
Espen Aas: Og nå er det prioritert som det er gjort i forslaget til neste års statsbudsjett. Betyr det at det tidligst kan komme noe i forslaget til statsbudsjettet for 2025?
Tomas Norvoll: Ja, nå skal Stortinget behandle dette og jeg hører rykter om at det er det foregår et arbeid, også der. Vi har levert fra oss budsjettet. Vi kan ikke endre på det. Hva som skjer i Stortinget får vi se. Så tar vi sikte på at den jobben vi skal gjøre nå for å finne den langsiktige løsningen er at det skal kunne få effekt i 2025. Hvis det ikke gjør det, så må vi se på om det er noen straksløsninger som må tre i kraft før den tid.
Espen Aas: 2025, Noddeland?
Petter Noddeland: Jeg er ikke helt enig i at dette skal bli effektivisert. De siste årene har det vært en øning av ansatte på tolketjenesten. Likevel så er ikke dekningsgraden blitt bedre. Jeg tror at det skyldes at frilanstolkenes lønns- og arbeidsvilkår må løftes. Akkurat dette har det ikke vært sett på. Det har ikke vært satset på. Jeg utfordrer dere i departementet til å se på saken fra den den synsvinkelen og den problemstillingen. Satse på bedre arbeids- og lønnsvilkår for frilanstolkene. Da tror jeg faktisk vi vil se at dekningsgraden blir bedre.
Tomas Norvoll: Jada. Og vi har jo hatt en utredning nå for nettopp å se på de de vilkårene. Vi har fått veldig mange gode høringsinnspill og vi jobber med den saken. Jeg har god tro på at vi skal finne løsninger. Og så har jeg veldig stor forståelse for at det er en fortvilet situasjon når man opplever at man faktisk ikke får deltatt i samfunnet på lik linje med alle andre. Sånn skal det ikke være. Og det er også grunnen til at vi jobber med det. Denne gangen måtte vi prioritere å få flere faste ansatte, når vi måtte ta et valg. Og så skal vi jobbe med å se på hvordan vi også kan sikre at den viktige jobben frilanstolkene gjør, at det også vil vil gjelde inn i fremtiden.
Espen Aas: Da setter vi strek for denne debatten. Takk til Tomas Norvoll, statssekretær i arbeids og inkluderingsdepartementet fra Arbeiderpartiet og Petter Noddeland, generalsekretær i Norges døveforbund. Og to tegnspråktolker som var med i studio.
Norges Døveforbund har nådd en ny milepæl! Å være til stede digitalt er viktig for oss, og ved å lansere en oppdatert og forbedret nettside kan vi gjøre den jobben enda bedre. Dette verktøyet skal gjøre informasjon om hørselstap og tegnspråk mer tilgjengelig og samtidig vise mer av vårt arbeid for døve og hørselshemmedes rettigheter.
Mer fleksibilitet og flere muligheter har vært målet med den nye siden, men også at det skal være lett å finne nettsiden via søk. Og i dagens digitale verden må sikkerheten være høy. De to siste krever moderne løsninger som kommuniserer med dagens teknologi.
Det er svært viktig for Norges Døveforbund å nå ut til døve, hørselshemmede, foreldre og andre familiemedlemmer til døve, politikere, organisasjoner og mange flere. Da trenger vi en plattform som fungerer godt. Nå håper vi at det ligger bedre til rette for bedre tegnspråklig innhold, bedre sammensatte artikler og bedre tilgjengelighet for de som ønsker å finne frem til innholdet vårt.
Innholdet på siden er fremdeles mangelfullt, men dette vil utvikles mer og mer etter hvert. Vi har lagt opp til en struktur som vi håper det skal være enkelt å manøvrere i. Menyen er kort og oversiktlig. Arbeidet vårt er de sakene vi jobber med og vil være oppdatert med flere saker etter hvert. Tegnspråk er for de som vil lære mer om tegnspråk, tegnspråkkurs og utdanningsmuligheter. Ressurser er stedet å gå om man trenger noe, eller leter etter dokumenter og andre ressurser. Om oss er en kort presentasjon av forbundet. I tillegg er det kontaktinformasjon og hvordan man kan være med og støtte arbeidet vårt.
Dette er et spennende øyeblikk for Norges Døveforbund. Vi ser frem til å se hvordan denne nye ressursen vil hjelpe døve og hørselshemmede samfunn i hele Norge.
Hei! I helgen som var har Norges Døveforbund og Døve studenter i Høyere Utdanning (DiHU) gjennomført studentkonferanse for døve og hørselshemmede. Det var mange som sa at programmet var veldig variert. Noen tema var rettigheter som studenter har, minoritetsstress, empowerment og ikke minst teknoferens. Alt dette er viktig i studenters hverdag.
På søndag, den siste dagen var det åpent studentmesse. Her kunne alle elever og studenter delta for å få informasjon om hva slags kompetanse tegnspråklige arbeidsplasser trenger. Det var totalt 8 tegnspråklige bedrifter som var til stede.
Vi ser tydelig at det er et stort behov for slike konferanser da mange døve og hørselshemmede opplever å være den eneste på studiestedet. Seminaret bidro også til å vise muligheter for studier og arbeid for den kommende generasjonen. Vi håper derfor på å arrangere studentkonferanse igjen i fremtiden.
De lokale foreningene til Norges Døveforbund er en viktig tegnspråklig arena som samler døve og hørselshemmede over hele Norge. Her er en stemningsrapport fra seminar i Stavanger.
Kjære tegnspråkmiljø,
Jeg er i Stavanger og deltar på et seminar. Alle døveforeninger som arrangerer barnetreff møtes her på seminaret. Her utveksler vi erfaringer og diskuterer blant annet hva som er lurt å gjøre når vi planlegger barnetreff, hvordan søke om støtte og mye mer.
Jeg ønsker å takke NDF Stavanger for å arrangere dette fantastiske seminaret.
