Universell utforming handler om å kunne delta i samfunnet, på lik linje, for alle. Mennesker med funksjonsnedsettelser har rettigheter i norsk lov og i FNs menneskerettighetskonvensjon, og gjennom CRPD.
Tilgang til språk er en menneskerettighet. Tilgang til tegnspråk burde være en selvfølgelighet for alle døve og hørselshemmede i Norge.
Petter Noddeland, Generalsekretær i Norges Døveforbund
Universell utforming
Hovedsakelig handler universell utforming (UU) om å utforme omgivelsene for å ivareta hele befolkningen. Variasjon i funksjonsevne til døve og hørselshemmede personer skal ikke være et hinder. Hensikten med universell utforming er at flest mulig mennesker får mulighet til å delta aktivt i samfunnet.
FN definerer universell utforming slik:
«Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det».
Hovedformålet bak konvensjonen er å at sikre personer med nedsatt funksjonsevne har like muligheter til å realisere sine rettigheter på lik linje med funksjonsfriske, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Norges Døveforbund og Oslo Døveforening har stands foran stortinget.
Hvordan er norsk politikk på området?
Regjeringens politiske mål er å utarbeide flere handlingsplaner for å nå målet hvor alle med nedsatt funksjonsevne kan delta. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å etablere god tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å benytte. Universell utforming er en samfunnskvalitet som har oppløftende betydning for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er et mål å skape et samfunn som gir plass til alle uavhengig av type funksjonsnedsettelse. Det handler også om likeverd; like muligheter til utdanning, arbeid og et sosialt liv. For at hørselshemmede og døve skal få mulighet til å oppnå dette er det behov for skoler, arbeidsplasser, transportmidler, uteområder og tekniske løsninger som flest mulig hørselshemmede og døve kan bruke.
CRPD – Konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne
Fortalen til FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Alle filmene kan sees på Regjeringens sider. Lenke lenger ned.
For norsk tegnspråk er FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne et sentralt dokument for utforming av språkpolitikken.
Målet med konvensjonen
Hensikten med konvensjonen er å arbeide for å motvirke diskriminering overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne og bidra til at døve og hørselshemmede har en selvfølgelig og naturlig plass i det offentlige rom og sikre rettighetene til et likeverdig liv på lik linje med funksjonsfriske mennesker.
Selv om det er lovfestet gjennom norsk lov at døve og hørselshemmede mennesker har like rettigheter uansett bakgrunn, kjønn og funksjonsevne, dukker det likevel opp en rekke historier fra enkeltpersoner om personlige opplevelser som er stikk i strid med hva som er hensikten med CRPD.
Mange av enkelt historier handler om mangel på tilrettelegging og tilgjengelighet, samt en opplevelse av å bli behandlet som de er mindre verdt eller en «belastning» for andre. Eksempler på dette er døve som opplever at det er mangel på tolk, noe som hindrer vedkommende i å delta aktivt i samfunnet; alt fra skole til arbeidslivet. Eller en rullestolbruker som opplever å bli avvist når vedkommende skal inn på bussen eller i en bygning eller et utested. Andre historier er unge mennesker som av økonomiske grunner eller mangel på alternative plasser blir plassert på gamlehjem i stedet for personlig assistanse i eget hjem.
Intensjonen er god, men er det bra nok?
Selv om intensjonen bak CRPD er god, opplever mange likevel at det er langt igjen før rettighetene kommer ut i praksis. Slike eksempler hadde ikke vært akseptabelt for noen andre grupper mennesker, for eksempel mennesker med et annet bakgrunn eller seksuell legning. Sånn sett tilsier det at funksjonshemmedes liv ikke har en verdi som er like stor som andres.
Hvorfor blir mennesker puttet i båser?
Hvorfor opplever mennesker med funksjonsnedsettelse «hindringer» når det både er lovpålagt gjennom norsk lov og via CRPD? Selv om det finnes en rekke tilgjengelige hjelpemidler, assistanse o.l., handler det også om gamle stereotypier som må bearbeides; kategorisering av mennesker som har enkelte fellestrekk, for eksempel bruker høreapparat eller tegnspråk, sitter i rullestol eller bruker blindestokk. Disse menneskene blir puttet i «båser». Hvorfor? Er det fordi det er «enkelt» eller tidsbesparende, ikke minst økonomisk? Eller har det noe med at det er vanskeligere å implementere konvensjonen i praksis på alle arenaer? Hvor er det «skoen» trykker»? Har det noe med gamle stereotypier som mer eller mindre har eksistert i flere hundre år? Spørsmålene er mange, men svarene er få. Derfor er det en av Norges Døveforbund mange kjernesaker.
Brennpunkt på NRK «Fallet»
Den 4. september 2019 viste Brennpunkt på NRK en dokumentar som heter «Fallet». Kort fortalt handler dokumentaren om en kvinne, Bergljot, som falt ned en trapp og ble lam. Ikke nok med det, Bergljots møte med det offentlige og velferdsstaten ble en sjokkartet opplevelse for henne og hun måtte kjempe en lang og vanskelig kamp for å få et verdig liv. Samtidig går dokumentaren den norske velferdsstaten i sømmene og som igjen aktualiserer CRPD og dens betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Det finnes forskjellige typer hjelpemidler til døve som har behov for det, avhengig av bruksområde og ønsker. Gjennom NAV og Hjelpemiddelsentralen finnes det flere typer tilrettelegging for døve; som kan brukes både hjemme, på arbeidsplassen og i skolesammenheng. Det finnes også hjelpemidler til bruk på fritiden.
Rett til tekniske hjelpemidler har hatt stor innvirkning på døves muligheter i samfunnet og sosialt. Noe som har bidratt til at døve på flere områder har kunnet nå lengre innenfor utdanning, sosialt engasjement og på arbeidsplassen. Den teknologiske utviklingen siden 1990-tallet har hatt stor innvirkning på døves hverdag og muligheter da det skjedde en stor endring innen telekommunikasjon som videre muliggjorde bruk av teksttelefon.
På 2000–tallet forsøkte man ut videotolking, som resulterte i etablering av bildetolketjenesten i 2008.
Bildetolk
Hva er det? En tjeneste som tilbyr tegnspråk- og skrivetolking via internett. Bildetolktjenesten tilbyr tolkehjelp gjennom skjerm; den som tolker er i et tolkestudio hos bildetolktjenesten og er ikke selv fysisk til stede på oppdragsstedet. Brukerne kan benytte tjenesten til å tolke telefonsamtaler eller møter der hørende og døve ønsker å snakke sammen. Bildetolktjenesten tilbyr både skrivetolking og tegnspråktolking. Fjerntolking gjør at tolkene sparer reisetid og bidrar til å frigjøre mer kapasitet innen tolketjenesten for døve.
Produkter
Bildetolk og utstyr – gjennom NAV hjelpemiddelsentralen kan du få hjelp til valg av riktig utstyr som er tilpasset dine behov og ønsker. For å kunne bruke bildetolktjenesten må du enten ha en datamaskin med programvare, nettbrett eller smarttelefon med en app. Hvis det er ønskelig med programvare og lisens for app kan du få det ved å søke om dette.
For å søke om programvare og bildetolkutstyr kan du finne søknadsskjema på NAVs hjemmeside; www.nav.no/bildetolk. I tillegg kan du finne mer informasjon om hvilke rettigheter og muligheter du har ved bruk av bildetolktjenesten.
Hvis du trenger hjelp til å søke eller har behov for veiledning og råd om hva bildetolktjenesten kan brukes til, og hvilket utstyr som passer i din situasjon, ta du kontakte hjelpemiddelsentralen i ditt fylke.
Fordeler ved bruk av bildetolktjenesten
Å foreta spontane, kort møter og samtaler med hørende blir enklere.
Større tilgang til tolk uavhengig av tid på døgnet.
Geografisk avstand er ingen hindring for bruk av bildetolktjenesten.
Akutte behov vil bli dekket raskt og effektivt.
Større mulighet for likestilling og deltakelse i det samfunnet på lik linje med andre.
Bildetolk må bestilles på forhånd:
Hvis samtalen er planlagt å vare lengre enn 30 minutter.
Hvis samtalen skal tolkes til et annet språk enn norsk tale- eller tegnspråk.
Hvis tolkingen finner sted utenfor bildetolktjenestens åpningstid.
Ha klart telefonnummeret eller sip-adressen du vil ringe til.
Kontroller først at ansikt og hender synes i skjermbildet.
Pass på at du har bra belysning, hensikten er at det blir lettere å se hverandre.
Ha på deg passende klær, men avhenger selvsagt om det er venner eller bedrifter du kontakter.
Hvordan foregår en samtale ved bruk av bildetolk?
Hvis du er hørende kan du ringe bildetolktjenesten med sip@bildetolk.no eller med telefonnummer 21 02 37 00. Mandag til fredag fra klokken 08:00 – 20:00.
Fortell tolken på forhånd om det er en telefonsamtale eller et møte som skal tolkes, og informer kort hva temaet skal handle om.
Dersom det er et møte, fortell hvor mange som er til stede.
Gi tolken telefonnummeret eller SIP-adressen som du vil ringe til, så ringer tolken opp vedkommende.
Tolken eller brukeren selv informerer den andre parten om at samtalen er tolket av bildetolktjenesten.
Mer informasjon:
Hvis det er ønskelig med mer informasjon om bildetolktjenesten og hvordan du bruker tjenesten kan du kontakte din lokale hjelpemiddelsentral eller bildetolktjenesten på nav.bildetolktjenesten@nav.no
