Universell utforming handler om å kunne delta i samfunnet, på lik linje, for alle. Mennesker med funksjonsnedsettelser har rettigheter i norsk lov og i FNs menneskerettighetskonvensjon, og gjennom CRPD.
Tilgang til språk er en menneskerettighet. Tilgang til tegnspråk burde være en selvfølgelighet for alle døve og hørselshemmede i Norge.
Petter Noddeland, Generalsekretær i Norges Døveforbund
Universell utforming
Hovedsakelig handler universell utforming (UU) om å utforme omgivelsene for å ivareta hele befolkningen. Variasjon i funksjonsevne til døve og hørselshemmede personer skal ikke være et hinder. Hensikten med universell utforming er at flest mulig mennesker får mulighet til å delta aktivt i samfunnet.
FN definerer universell utforming slik:
«Med universell utforming menes: utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming skal ikke utelukke hjelpemidler for bestemte grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne når det er behov for det».
Hovedformålet bak konvensjonen er å at sikre personer med nedsatt funksjonsevne har like muligheter til å realisere sine rettigheter på lik linje med funksjonsfriske, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Norges Døveforbund og Oslo Døveforening har stands foran stortinget.
Hvordan er norsk politikk på området?
Regjeringens politiske mål er å utarbeide flere handlingsplaner for å nå målet hvor alle med nedsatt funksjonsevne kan delta. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er å etablere god tilgjengelighet og omgivelser som er trygge og praktiske å benytte. Universell utforming er en samfunnskvalitet som har oppløftende betydning for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er et mål å skape et samfunn som gir plass til alle uavhengig av type funksjonsnedsettelse. Det handler også om likeverd; like muligheter til utdanning, arbeid og et sosialt liv. For at hørselshemmede og døve skal få mulighet til å oppnå dette er det behov for skoler, arbeidsplasser, transportmidler, uteområder og tekniske løsninger som flest mulig hørselshemmede og døve kan bruke.
CRPD – Konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne
Fortalen til FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Alle filmene kan sees på Regjeringens sider. Lenke lenger ned.
For norsk tegnspråk er FNs konvensjon om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne et sentralt dokument for utforming av språkpolitikken.
Målet med konvensjonen
Hensikten med konvensjonen er å arbeide for å motvirke diskriminering overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne og bidra til at døve og hørselshemmede har en selvfølgelig og naturlig plass i det offentlige rom og sikre rettighetene til et likeverdig liv på lik linje med funksjonsfriske mennesker.
Selv om det er lovfestet gjennom norsk lov at døve og hørselshemmede mennesker har like rettigheter uansett bakgrunn, kjønn og funksjonsevne, dukker det likevel opp en rekke historier fra enkeltpersoner om personlige opplevelser som er stikk i strid med hva som er hensikten med CRPD.
Mange av enkelt historier handler om mangel på tilrettelegging og tilgjengelighet, samt en opplevelse av å bli behandlet som de er mindre verdt eller en «belastning» for andre. Eksempler på dette er døve som opplever at det er mangel på tolk, noe som hindrer vedkommende i å delta aktivt i samfunnet; alt fra skole til arbeidslivet. Eller en rullestolbruker som opplever å bli avvist når vedkommende skal inn på bussen eller i en bygning eller et utested. Andre historier er unge mennesker som av økonomiske grunner eller mangel på alternative plasser blir plassert på gamlehjem i stedet for personlig assistanse i eget hjem.
Intensjonen er god, men er det bra nok?
Selv om intensjonen bak CRPD er god, opplever mange likevel at det er langt igjen før rettighetene kommer ut i praksis. Slike eksempler hadde ikke vært akseptabelt for noen andre grupper mennesker, for eksempel mennesker med et annet bakgrunn eller seksuell legning. Sånn sett tilsier det at funksjonshemmedes liv ikke har en verdi som er like stor som andres.
Hvorfor blir mennesker puttet i båser?
Hvorfor opplever mennesker med funksjonsnedsettelse «hindringer» når det både er lovpålagt gjennom norsk lov og via CRPD? Selv om det finnes en rekke tilgjengelige hjelpemidler, assistanse o.l., handler det også om gamle stereotypier som må bearbeides; kategorisering av mennesker som har enkelte fellestrekk, for eksempel bruker høreapparat eller tegnspråk, sitter i rullestol eller bruker blindestokk. Disse menneskene blir puttet i «båser». Hvorfor? Er det fordi det er «enkelt» eller tidsbesparende, ikke minst økonomisk? Eller har det noe med at det er vanskeligere å implementere konvensjonen i praksis på alle arenaer? Hvor er det «skoen» trykker»? Har det noe med gamle stereotypier som mer eller mindre har eksistert i flere hundre år? Spørsmålene er mange, men svarene er få. Derfor er det en av Norges Døveforbund mange kjernesaker.
Brennpunkt på NRK «Fallet»
Den 4. september 2019 viste Brennpunkt på NRK en dokumentar som heter «Fallet». Kort fortalt handler dokumentaren om en kvinne, Bergljot, som falt ned en trapp og ble lam. Ikke nok med det, Bergljots møte med det offentlige og velferdsstaten ble en sjokkartet opplevelse for henne og hun måtte kjempe en lang og vanskelig kamp for å få et verdig liv. Samtidig går dokumentaren den norske velferdsstaten i sømmene og som igjen aktualiserer CRPD og dens betydning for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
