Lover og regler
CRPD: FN-Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne
FN-konvensjonen CRPD, om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) forplikter norske kommuner og fylkeskommuner til å jobbe helhetlig med tjenesteutvikling for å sikre grunnleggende rettigheter for personer med funksjonsnedsettelse. Regjeringen ønsker at kommunene skal ha mer kunnskap om konvensjonens innhold og forpliktelser som ledd i arbeidet med likestilling av personer med funksjonsnedsettelse.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal ivaretas i all politikkutforming. Kommunene har et hovedansvar for å gi gode tjenester til kommunens innbyggere.
Regjeringen fører en offensiv likestillingspolitikk, og det er viktig å sikre at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse blir godt ivaretatt.;
Artikkel 24, 3. B) og c)
Tilgang til tegnspråk og tegnspråkarena for døve / hørselshemmede barn
Sikre at undervisningen av døv/døvblinde/hh finner sted på de språk og i de kommunikasjonsformer– og midler som er best tilpasset den enkelte og i et miljø som gir størst mulig sosial og faglig utvikling.
B) Å legge til rette for innlæring av tegnspråk og fremme av døvesamfunnets språklige identiteter.
C) Å sikre at undervisningen av blinde, døve og døvblinde personer, og især barn, finner sted på de språk og i de kommunikasjonsformer og med de kommunikasjonsmidler som er best tilpasset den enkelte, og i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling.
Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)
§ 17-1. Interkommunalt samarbeid
Kommuner og fylkeskommuner kan utføre felles oppgaver gjennom et interkommunalt samarbeid.
- Et interkommunalt samarbeid skal foregå gjennom et interkommunalt politisk råd, kommunalt oppgavefellesskap, vertskommunesamarbeid, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak, en forening eller på en annen måte som det er rettslig adgang til.
- Om samarbeidet omfattes av reglene om offentlige anskaffelser vurderes ut fra reglene om offentlige anskaffelser.
Opplæringsloven
Det finnes egne læreplaner for elever i grunnskolen og videregående skole.
§ 2-6 Teiknspråkopplæring i grunnskolen
Elevar som har teiknspråk som førstespråk eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova.Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til.Før kommunen gjer vedtak etter første ledd, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.
§ 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom
Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskild språkopplæring etter § 3-12. Kravet om sakkunnig vurdering gjeld ikkje for elevar med rett til særskild språkopplæring etter § 3-12.
§ 3-9 Teiknspråkopplæring i den vidaregåande skolen
Ungdom som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1 og som har teiknspråk som førstespråk, eller som etter sakkunnig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til å velje vidaregåande opplæring i og på teiknspråk i eit teiknspråkleg miljø etter andre leddet, eller rett til å velje å bruke tolk i ordinære vidaregåande skolar. Det same gjeld vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring utan rett etter § 3-1. Før fylkeskommunen gjer vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering.
Med teiknspråkleg miljø er meint skolar som har tilrettelagde opplæringstilbod i og på teiknspråk for hørselshemma elevar. Retten til opplæring i og på teiknspråk etter andre leddet er avgrensa til dei utdanningsprogramma og programområda desse skolane gir tilbod på. Delar av dette opplæringstilbodet kan givast med tolk.
§ 5-1 Rett til spesialundervisning
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.
I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.
Barnehageloven
§ 38 Rett til tegnspråkopplæring
Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage.
Kommunen skal oppfylle retten til tegnspråkopplæring for barn bosatt i kommunen. Før kommunen fatter vedtak om tegnspråkopplæring, skal det utarbeides en sakkyndig vurdering av den pedagogisk-psykologiske tjenesten.
Før det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og fattet vedtak om tegnspråkopplæring, skal det innhentes samtykke fra barnets foreldre. Foreldrene har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det fattes vedtak.
Tilbudet om tegnspråkopplæring skal så langt som mulig utformes i samarbeid med barnet og barnets foreldre, og det skal legges stor vekt på deres syn. Dersom barnet flytter til en annen kommune, skal vedtaket om tegnspråkopplæring gjelde frem til det er fattet nytt vedtak i saken. Retten til skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering etter § 36 gjelder tilsvarende for barn med rett til tegnspråkopplæring.
Departementet kan gi forskrift om tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder.
Regelverkstolkninger
Det ligger tre tolkningsuttalelser om § 38 på Udirs nettside med regelverkstolkninger, som gjør rede for hva §38 skal inneholde, og som kan være en god støtte i arbeidet med sakkyndig vurdering og i enkeltvedtak.
Mange kommuner har utfordringer med å gi god nok tegnspråkopplæring basert på sakkyndig vurdering og enkeltvedtak som er gjort. Mange foreldre har klaget vedtaket til kommunen og videre til statsforvalteren i deres fylke.
Språklova
§ 1 Føremål
Føremålet med lova er å styrkje norsk språk, slik at det blir sikra som eit samfunnsberande språk som skal kunne nyttast på alle samfunnsområde og i alle delar av samfunnslivet i Noreg. Lova skal fremje likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikre vern og status for dei språka som staten har ansvar for.
Føremålet med lova er også å sikre at
A) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje bokmål og nynorsk
B) offentlege organ tek ansvar for å bruke, utvikle og styrkje samiske språk, jf. reglane i sameloven kapittel 3
C) Offentlege organ tek ansvar for å verne og fremje kvensk, romani, romanes og norsk teiknspråk.
Ansvaret etter andre ledd bokstav a omfattar eit særleg ansvar for å fremje nynorsk som det minst bruka norske skriftspråket.
§ 7 Norsk teiknspråk
Norsk teiknspråk er det nasjonale teiknspråket i Noreg. Som språkleg og kulturelt uttrykk er norsk teiknspråk likeverdig med norsk.
Forvaltningslova §12
Forvaltningsloven inneholder regler om hvordan offentlige myndigheter skal behandle saker. Disse reglene kalles saksbehandlingsregler. Dette er viktige regler fordi de gjelder den enkeltes rett til å få behandlet sine saker av offentlige myndigheter på en forsvarlig og riktig måte.
§ 36 (sakskostnader) tilkjenner dekning for vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket.
- Kan kreve kostnaden dekket, men en er ikke sikret at kravet blir innfridd. Dersom alternativ sakkyndig gir grunnlag for vedtak, eller endrer vedtak, kan en stille krav om dekning av kostnad
- Kun en mulighet, ikke en rettighet
§ 37 (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte) gir tilgang til innhenting av uttalelse fra andre.
- Foreldrene eller eleven kan innhente en alternativ vurdering fra en sakkyndig i tillegg til den som utarbeides av PP-tjenesten.
- Dersom dette blir gjort, skal den alternative vurderingen fra den sakkyndige vurderes når kommunen treffer vedtak. Denne vurderingen er en del av sakens dokumenter.
- Foreldrene må selv betale for denne alternative vurderingen, men kan få dekning om behovet kan dokumenteres.
2 lover som en mer overordna rettighet:
Likestilling og Diskrimineringsloven:
- § 1 Formål
- § 6 Forbud mot å diskriminere
- § 12 Brudd på plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging
Barnekonvensjonen
- Barnekonvensjonen, som gir barn egne rettigheter, er en avtale mellom nesten alle land i verden. Norge har underskrevet barnekonvensjonen og gjort den til norsk lov.
- Barnekonvensjonen gir barn rett til for eksempel skole, helsehjelp, lek og fritid. En viktig rettighet er at barn har rett til å bli hørt og å si sin mening.
- I 2003 ble barnekonvensjonen en del av norsk lov, og denne går foran dersom konvensjonen og annen norsk lovgivning er i strid med hverandre.